12791003_10153270432625881_4304686637480285419_nDen astrologiske himmelen i september er full av intense hendelser i år.

Igjen, og med store bokstaver, blir vi bedt om å gi slipp på det som ikke lenger tjener noen hensikt i livene våre, sånn at nye prosjekter kan startes og nye mennesker kan komme vår vei.

 

Eklipsesesong

Hvert år har vi en periode som vi kaller eklipsesesong, det vil si en periode med flere sol- og måneformørkelser på rad (mer om dette her).

I år er det september som er eklipsesesong: Nymånen 2. september var en delvis solformørkelse og fullmånen 16.september er en delvis måneformørkelse.

Eklipser er ekstra sterke full- og nymåner, og for de som berøres direkte av dem fødselshoroskop vil eklipsene gjøre dype endringer. Blant andre vil de som er født rundt midten av september, desember, februar og juni kjenne ekstra godt de endringene som «er i luften». Effektene vil vise seg i ukene og månedene som kommer.

Det er som om vi ristes på plass i sporet vårt. Om vi gjør motstand og prøver å klamre oss fast til det som var, så kan disse ristingene føles brutale.

 

Fisk og Jomfru

Solen står i slutten av Jomfruens tegn nå, og Månen i slutten av Fiskenes tegn. Så vi står i dette spennet mellom Fiskenes sensitivitet og lengsler og drømmer, og Jomfruens praktiske orientering og dype behov for å få på plass detaljer og rutiner så hverdagen rett og slett kan fungere på best mulig måte.

Det kan være lett å føle seg overveldet, både av hverdagens uendelig mange praktiske oppgaver og utfordringer som må løses på den ene siden, og den nærmest litt grenseløse virkelighetsoppfatningen til Fiskene på den andre siden.

Måneknutene (mer om dem her) har stått Fisk og Jomfru det siste året, og vi er blitt sterkt utfordret til nettopp å nærmest meisle ut en hverdag som gir beste mulige forhold for de vi er lengst der inne, og dermed det beste fundamentet for at vi kan bidra med det som er genuint i oss selv.

Om vi ikke alltid klarer å være aktive selv i denne prosessen, så vil livet “hjelpe til”, rett og slett med å ta fra oss det som dypest sett ikke lenger gir det beste grunnlaget for at vi kan være genuine og ekte.

 

Fullmånen i dag er en kraftig fremheving av dette temaet, som vi enda kommer til å jobbe videre med i mange måneder:

Fortsatt finpussing og raffinering av hverdagens rutiner, så vi har det beste fundamentet til å bringe frem og bidra med det som er helt “ekte vare” i oss selv.

 

Ettertenksomhet

Det kan godt hende at løsningene på det du står oppi ikke står helt klart for deg, og det er greit!

Tilbaketrekning og refleksjon er viktig nå. Planeten Merkur er retrograd, og er sentral ved dages fullmåne. Merkur er knyttet til tankene våre, ord og kommunikasjon. Og når planeten er retrograd (beveger seg tilsynelatende baklengs i banen sin) så er det en god tid for å vende oppmerksomheten innover, og kanskje også til og med bakover i tid, til gamle floker og sår som vi kanskje kan se i et nytt lys akkurat nå.

 

Omsorg for deg selv

For dette med sårbarhet, både i kropp og sinn, er og noe vi blir bedt om forhold oss til nå. Den viktige asteroiden Kiron står sammen med månen på himmelen i dag. I mytologien, og i astrologien, er Kiron den store helbrederen og læreren som selv bærer på et sår som aldri gror.

I Merkur sitt ettertenksomme lys er dette en god dag for å sette noen ord på vår egen sårbarhet.

Ikke alle sår kan fikses. Ikke alt kan gro.

Temaer som forgjengelighet, avslutninger og tidvis ensomhet og følelse av utilstrekkelighet er en del av premissene ved å være til.

Hvordan spiller dette seg ut i livet ditt?

Hvordan møter du det?

Og aller viktigst: hvilken omsorg for deg selv kan du etablere i ditt møte med egen sårbarhet?

 

Mars

I tillegg til det som er beskrevet her så er planeten Mars også en viktig aktør ved dagens fullmåne. Mars bringer uro nå, og en følelse av at ting kan være ute av kontroll. Det er viktig å være oppmerksom på dette, og å huske at denne uforutsigbare uroen vil avta i løpet av høsten. Det ligger en potensiell aggressivitet i Mars, som plutselig kan dukke opp i forhold til det som ellers er beskrevet her: i forbindelse med refleksjoner over fortid, over sårbarhet og over hverdagens rutiner.

 

Årsaken til Mars sin uberegnelighet nå er at den befinner seg så langt vekke fra Solens bane som mulig denne måneden.

Solen tegner en sirkel på himmelen i løpet av et år, slik det ser ut fra Jorden. Alle de andre planetene danser opp og ned langs denne sirkelen, og det er 15 år siden sist Mars var så langt vekke fra sirkelen som den er nå.

Alltid når en planet er i en slik ekstrem posisjon i forhold til ekliptikken (Solen sin bane) så kan den komme gjennom litt som en løs kanon på dekk. Den er bokstavelig talt løsrevet fra sammenhengen med de andre planetene, eller med de andre sidene av oss selv og livene våre.

Dette kan være en ekstra utfordring med Mars, fordi den i utgangspunktet liksom mangler litt oppdragelse. Mars er urokråken i oss selv, som vi så absolutt trenger for å ikke stivne helt til med det som er komfortabelt og kontrollerbart. Men altså, akkurat nå kan vi kanskje øve oss på å stå litt stille og betrakte det som måtte komme av utbrudd både rundt oss og i oss, og tenke at det er ikke sikkert disse kraftsalvene står i helt riktige proporsjoner til det som ellers kommer opp i livene våre nå.

 

På den mer positive siden så kan vi bruke Mars sin energi nå til virkelig å skjære gjennom og vise stort mot, rett og slett ved å bruke bevisst dens kapasitet til uavhengighet i disse dagene.

 

Det store bildet

Det store bakteppet for hele det siste året, og også dermed bakteppet for september måned er, i tillegg til måneknutene i Fiskene og Jomfruen, den energien som for tiden utspiller seg mellom Saturn og Neptun.

Disse to representerer tilsynelatende uforenlige kvaliteter i oss selv, som helt siden i fjor høst har måttet prøve å finne ut av det med hverandre.

Saturn er struktur, system, forutsigbarhet og ansvarlighet.

Neptun er drømmeren som ønsker enhet og som opplever strukturer som begrensende og derfor helst ønsker å hviske dem ut.

 

Dette kan ha gitt mange forskjellige utslag det siste året.

Vi kan ha opplevd at strukturer vi trodde var faste og solide plutselig er blitt vasket vekk.

Vi kan ha fått nye perspektiver på sannhet og løgn. Neptun har ikke alltid evnen til å skille det ene fra det andre, ser rett og slett ikke hva som er hva. Saturn vet å kalle en spade for en spade.

De drømmene vi hadde som ikke var annet enn urealistiske dagdrømmer har fått en stopper for bauen.

Mens der drøm og virkelighet har latt seg forene har helt nye prosjekter blitt satt i gang, med bunnsolid realisme.

 

Dette møtet mellom drømmeren og realisten er bakteppet for fullmånen i kveld.

Det vi ikke klarte å få på plass i året som gikk vil ristes på plass nå.

Rist med!

For det er ikke annet valg!

 

Abonner på nye innlegg

Oppgi din epostadresse for å abonnere på nye innlegg.

Rist med! Astrologiske betraktinger for september 2016.