Så er det fullmåne igjen, denne gangen med Månen i Steinbukkens tegn og Solen i Krepsens tegn.

Krepsen og møte med følelser.

I Krepsen møter vi vårt følelsesmessige fundament.

  • Hvordan tar jeg vare på og legger til rette for de følelsene jeg har, både de jeg liker og de jeg ikke liker?
  • Hvordan kan jeg møte mine egne følelser med omsorg, så de blir sett og hørt?
  • Hvordan møter jeg følelsene i andre mennesker?

Barn som ikke opplever oppmerksomhet og respekt fra de voksne kan fort bli frustrerte over sider av seg selv som de opplever som feil eller uønsket. Resultatet kan være at det lille mennesket begynner en kamp mot de uønskete følelsene, både i seg selv og rundt seg.IMG_0243

Vi har alle til tider vært dette barnet; vi kjenner de frustrerte og innimellom også fortvilte mekanismene.

Det høres så lekende lett ut å skulle vise omsorg for oss selv og det som er av følelser i oss. Som noe vi kan gjøre en lørdagskveld i en sofakrok.

Men er ikke virkeligheten litt annerledes?

Krever det ikke hardt arbeid og stor oppmerksomhet å åpne opp dørene til vårt innerste og se på hva som befinner seg der?

 

Den siste tiden har vi blitt overøst med dramatiske og desperate beskrivelser, som har sin årsak i at dypt frustrerte mennesker griper til vold.

Det enkleste når drama og tragedier rammer er å definere den eller de som har utført handlingene som monstre eller syke mennesker, svært ulike oss selv.

Men kan vi med hånden på hjertet si at det er sant?

 

Følelsene våre har i seg kraften til å isolere. Eller bringe sammen. Dette er alltid det valget vi har.

Når vi våger å gi litt slipp på behovet for å være spesielle og egenartete, så ser vi jo straks at angst, lidelse, smerte, glede, ekstase og så videre er felles for oss alle.

Alle lever vi mellom ytterpunktene av fortvilende, smertefull håpløshet og ekstatisk, gledefylt frihet. Mellom det som føles som stillstand og det som føles som liv. Mellom isolasjon og forening.

Vi lider ikke alene, for alle menneskeliv har smerten i seg som en del av virkeligheten, side om side med det som oppleves godt.

Det krever allikevel mot å gi litt slipp på vår egen, unike fortolkning av oss selv.

Med identifiseringen av hvem jeg er som unik person; fortellingen om meg som ofte også har mange følelser knyttet til seg.

Noen absolutter om hva som er riktig og viktig for meg.

Hvordan jeg vanligvis reagerer.

Hvordan jeg vanligvis blir behandlet.

Hvordan min bakgrunn gjør meg egenartet.

Alt sammen beskrivelser av meg selv som kan gjøre det tryggere for meg å vandre rundt i verden, som kan gjøre veien min mer begripelig.

 

Gi slipp på rigide fortolkninger.

Våger vi å slippe litt på disse fortellingene om oss selv?

Kanskje er de alle sanne. Kanskje er de alle løgn. Det er ikke det viktige her.

Men kanskje, ved å slippe mine mer rigide fortolkninger av meg selv, så kan jeg lettere også se det som er fellesmenneskelig i mitt eget liv.

Se at det er felles for oss alle sammen at vi tumler rundt med følelsene våre.

At vi som mennesker alle har evnen til både det gode og det grusomme. Til sorg og glede, smerte og ubekymret frihet, til isolasjon og til fellesskap.

Dette er ikke følelser jeg har fordi jeg er spesiell. Men jeg føler fordi jeg er menneske, i likhet med alle andre mennesker.

 

Månen og Neptun sin forbindelse til Krepsen: Jeg er deg og du er meg.

Krepsens skall er hardt, og den trenger skallet for å beskytte det som ellers er helt ubeskyttet på innsiden.

Utfordringen i Krepsens tegn er at oppmerksomheten kan komme til å rettes mer mot det harde skallet enn mot livet på innsiden

Når skallet som beskytter kommer mer i fokus enn det som skal beskyttes, så ligger det en potensiell isolasjon i det.

Mellom meg og deg.images

Mellom min familie og din familie, min bakgrunn og din bakgrunn.

Mitt land og ditt land, min religion og din religion.

Mitt hjem og ditt hjem; i aller videste forstand.

 

Det er to planeter som er knyttet til Krepsens tegn. Den første er Månen, som vi umiddelbart assosierer med følelser som kommer og følelser som går. Tidevannet som skifter

Også omsorg og beskyttelse knyttes til Månen.

Det er når denne beskyttelsen tar overhånd at vi får utfordringene i Krepsens tegn: meg mot deg, oss mot dere.

Den andre planeten som er knyttet til Krepsens tegn er Neptun. Mens Månen orienterer seg mot de personlige følelsene, utvider Neptun følelsene nettopp til det som er fellesmenneskelig.Unknown

Når Neptun får være herskeren i Krepsens tegn , kan det som forener oss bli lettere å holde fokus på.
For at Neptun kan gjøre sin virkning må vi våge å virkelig se og anerkjenne hele følelsespotensialet som ligger i oss selv.

Neptun sier: Jeg er deg og du er meg

 

Radikal anerkjennelse.

Kanskje er det ikke så klokt å sloss mot egne følelser, slik et lite barn vil gjøre om det ikke blir møtt og forstått.

Kanskje holder det at vi setter lys på dem og gir en radikal anerkjennelse av at de finnes. Også de vi ikke ”liker” å se i oss selv.IMG_0245

Kanskje er ikke løsningen å skulle nedkjempe frykten i oss selv, men heller anerkjenne dens eksistens?

Kanskje omsorgen Månen ber oss vise i Krepsens tegn er å ha mot til virkelig å akseptere det Himmel og Helvete av potensielle tilstander vi ser i oss selv?

Kanskje kan dette til syvende og sist gi oss friheten vi trenger til å manøvrere mellom emosjonene som kommer og går, uten å alltid identifisere oss med hver enkelt følelse som om den var vår private eiendom?

Og kanskje kan vi også se at det ikke trenger å springe handlinger ut av alle våre frustrasjoner; at dette ikke nødvendigvis er det som gir oss både friheten og tryggheten vi ofte lengter etter?

Kanskje kan det rett og slett bare få være som det er, uten at vår endringsfokuserte desperasjon får herje fritt i følelsesrikdommen vår?

 

Felles røtter.

I astrologien er det også i Krepsens tegn vi forstår opphavet og røttene våre.

Det er så uendelig mye mer som binder oss sammen enn det er som skiller oss. Det vi virkelig har felles er at vi fyker gjennom verdensrommet i en svimlende fart, på en planet som vi eksisterer sammen med og som er hele grunnlaget for menneskeliv, dyreliv og planteliv.

Vi har ikke anledning til å gi mest oppmerksomhet til skallene som skiller oss.

 

Steinbukken på fjellets topp.

Men Solen nå står og kaster et lys på alt Krepsen er i våre liv, står Månen i Steinbukken og gir oss mulighet til dypere innsikt i hva Steinbukken betyr for oss. Der Krepsen retter hele sin oppmerksomhet mot følelser, trygghet og omsorg, så er Steinbukken hjemme i bratte fjellskråninger og karrige landskap. Hardt arbeid og ambisjoner er det som står i fokus, og målet er rett og slett å komme så langt opp på fjellet som overhodet er mulig.

Som i alle andre tegn kan dette gi mange forskjellige utslag.

Alt fra en trang til å klatre så langt det går på karrierestigen, til å få anseelse og respekt og kanskje også status innen egne rammer.

Steinbukken kan også vise seg som ansvar vi må ta.

Eller som en umettelig ambisjon til å forstå de bakenforliggende strukturene i den verden vi lever i.

Når månen står i Steinbukkens tegn, så er det med en gang følelser knyttet til alle disse temaene. Kanskje som en trang til anerkjennelse for det harde arbeidet vi gjør. Ønske om respekt for det ansvaret vi tar. Eler en følelse av trygghet i å forstå strukturene.

 

Større integrering, med fullmånens hjelp.

Hver sommer, når fullmånen står i Steinbukkens tegn, så har vi en åpning til å integrere disse to sidene av oss selv; den følsomme og trygghetssøkende Krepsen med den ambisiøse klatreren i Steinbukken. En mulighet til innsikt i hvilken følelsesmessig motivasjon som driver meg til å ta ansvar, og til å klatre mot den høyeste toppen i mitt fjellandskap?

Hvor mye er styrt av frykt og hvor mye er styrt av glede? Hvor mye er styrt av behov for anerkjennelse og hvor mye av min dårlige samvittighet? I hvilken grad er det kjærligheten til fjellet selv som styrer skrittene? Hvor er leken og hvor er alvoret? Hvor er jeg og hvor er min neste?

Det er ikke så ofte vi får slike følelsesvindu til steinbukksiden av tilværelsen.

Kanskje dette kan være en god dag for å kikke litt inn av dette vinduet og beskrive for deg selv det du ser?

Med månens følsomhet rett og slett observere det som er, på en omsorgsfull og aksepterende måte. Og kanskje også gå i dialog med de følelsene du ser, og høre hva de vil deg? Hvilken oppmerksomhet de trenger fra deg for at du kan fortsette på din vei med enda større klokskap og integritet?

 

God fullmåne.

 

Abonner på nye innlegg

Oppgi din epostadresse for å abonnere på nye innlegg.

Fullmåne i Kreps og Steinbukk